Ikke ofte jeg er sur. Og om jeg er det bruker det ikke vare så lenge. I går kveld var jeg sur, skikkelig sur! På meg selv. Jeg skulle nemlig feste minst 1000 tråder (det føles i alle fall sånn) for å gjøre ferdig mitt siste prosjekt. Nålene bruker å ligge i strikkeposen min, men der lå de selvsagt ikke når jeg trengte de! Ja, da ble jeg SUR. Leita og leita i den noe mørklagte stua med masse stearinskinn. Men jeg fant ikke nålene. Jeg var så sur at jeg til og med ringte mamma i frustrasjon. Ikke at jeg fant nålene, men det føltes litt bedre etterpå likevel.
Men så kunne jeg jo ikke være sur lenger, for det er ganske slitsomt og ikke særlig koselig. Og en sur furie i stua passa ikke særlig godt etter at vi hadde tent en hel masse stearinlys (høstkvelder er kos), dempa lysene i taket og sjenka i et glass rødvin til oss. Så jeg måtte finne på noe annet enn å lete etter nåler som var bortevekk.
Og resultatet: Denne bloggen! Ikke dumt det! Nå har jeg tenkt på dette så utrolig lenge, men jeg er litt treg i avtrekkeren, og litt stressa for tiden. Men pga noen mista nåler og noen minutter med surhet har nå denne bloggen sett dagens lys. Så får vi se hva det blir av den etterhvert. Kanskje jeg blir flinkere til å ta bilder av det jeg lager? Kanskje jeg også blir flinkere til å avslutte prosjektene mine? Og kanskje jeg får gode råd som hjelper meg, som rådet jeg fikk i går kveld om å kjøpe spennende knapper å sy i strikketøyet mitt, mulig det kurerer mitt hat mot å sy i knapper. Det rådet skal jeg i alle fall følge! Kanskje det kommer mye godt ut av denne øyeblikks surheten min? Det gjenstår og se, men bloggen min er i alle fall oppretta!
Ønsker alle en flott søndag, helt uten sure miner! ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Veldig koselig om du legger igjen en hilsen!