Søndagsmorgenstrikk!

Jeg er i gang med julegavene. I går var jeg med foreldrene mine til Trondheim, og stakk innom Jens Hoff på City Cyd for å handle garn jeg trenger.

Jeg har lenge sett på denne. Syntes den så utrolig deilig og delikat ut.





Handla altså garn, og starta opp i går kveld. Jeg liker ikke å strikke med tykke pinner, får lett vondt i hendene av det. Men det så jeg bort i fra, denne halsen skulle strikkes.

Men altså... Vienna er noe herk å strikke med. Det klør i øynene, det loer og både jeg og stolen og jeg ser ut som vi røyter. Hvite hår over alt. Ike synes jeg resultatet blir like pent som på bildet heller. Og pinne nummer 12 er som STAUR!

Nå har jeg bestemt meg for å bli ferdig. Så jeg må bare prøve å motivere meg og strikke på!

Strikker litt over alt del 2

Ja, jeg gjør jo det. Strikker nesten over alt mener jeg. Jeg slapper av best når jeg har noe i hendene, og strikking er virklig god "terapi" og fungerer fint for å kunne slappe av (når man ikke blir sint og oppgitt fordi man må rekke opp da...)

Strikking ute på verandaen i påska.

Strikking ute i gårdsplassen mens ungene lekte.

På verandaen mens ungene leker (var da det skulle vært sommer, brrr!)

Ved vannspeilet, denne gangen på den andre siden.

På en benk, nok en gang mens ungene leker.

På et hotellrom i Åre, etter at ungene hadde lagt seg.

 

Ja, det kan strikkes på mange steder. Dette var bare noen eksempler. Strikker du også litt over alt?



Strikker litt over alt

Jeg gjør det. Strikker når jeg er passasjer i bil, når jeg har en liten pause på jobb, når jeg sitter på et venteværelse, på tog, fly og buss når jeg reiser. På dolokket mens jeg venter på at ungene skal bade ferdig. Er det flere som strikker når dere får en liten pause?

En søndag på tidlighøsten tok jeg med ungene i skateparken her på Orkanger. Det ligger like ved idylliske Vannspeilet hvor det er nydelige strender og en fin tursti. Jeg finner alltid roen godt ved sjøen, så elsker å være der nede.

I sommer ble det første minnesmerket etter 22.juli satt opp i Vannspeilet.

Her nøt jeg blide, glade og aktive unger, en nydelig utsikt og strikketøyet mitt. Jeg hadde starta på en Skappelgenser til venninna mi, min første voksengenser. Jeg kom så langt som halveis på siste arma, og så var jeg tom for garn, og det er ikke å få tak i lenger... Akkurat det var kjipt, men i dette deilige øyeblikket som er forreviget ante jeg ikke noe om denne utfordringa.

Minnesmerket. De kunne ikke funnet en finere ramme synes jeg. Det er vakkert!

Hastestrikk!

Jeg strikker ofte litt i pausen på jobb. Om jeg har tid. Dette fører ofte til litt snakk om det som lages. En jeg jobber sammen med har drevet litt gjøn med meg, og erta meg for at luer for eksempel, det kjøper man i butikk, ikke bruker mye tid på å strikke. Og det er jo sant, luene i butikken er nok både billigere og raskere å få tak i enn de jeg strikker. Selvsagt skjønner nok han at jeg synes det er gøy å ha noe å holde på med, men han må jo terge meg litt.

Forrige helg var kollegene på tur til Aure. Der skulle vi kveldens fest være på en låve, og siden jeg sitter i velferden hadde jeg ansvaret for å sende ut informasjon. Der skrev jeg på at alle måtte ha med seg et sitteunderlag. Kollegaen min som "småmobber" strikkinga mi litt fant ut at han måtte finne seg et sitteunderlag i ull... Da dukker en liten "djevel" opp i meg, og jeg ufordrer han til å finne seg et RBK sitteunderlag. Lørdag ettermiddag for to uker siden kom det melding til meg: Det skal ikke stå på innsatsen i alle fall. Han hadde lett men ikke funnet. Hihi. Da måtte jeg selvsagt bare... I full fart, starta på to dager før vi skulle dra.

Faktisk så finner man ikke riktig alt i butikken...  Kollegaen min fikk dette da vi dro på tur. Nå skulle jeg nålefilte RBK på det hvite feltet da, men filtenåla mi var søkk borte. Morro var det likevel, man får faktisk ikke mer morro enn man ordner selv ;)

 

Måtte bare legge til dette bildet. Herlighet, det var så utrolig vakkert i Aure. Jeg har aldri vært der før, og så fikk vi oppleve plassen fra sin beste side med vindstille og nydelig solnedgang. 



Nå er det snart vinter!

Så jeg har starta luestrikkinga. Luer må til! Dessuten har jeg også starta med julegavene.

Denne lua har jeg strikka til meg selv da. Siden jeg har kjøpt meg en blå parkas måtte jeg ha en blå lue også!

 

 

Måtte ta med et høstbilde også. Høsten er bare nyyyydelig!

Ikke bare jeg som strikker!

Mammaen min er min strikkementor og mitt forbilde. Jeg begynte ikke å strikke før for noen år siden, og da strikka jeg bare ting som kunne toves, da jeg sammenligna min strikk med mamma sin. Nå har jeg innsett at jeg aldri kommer til å strikke som henne, det hun strikker er så jevnt at det kunne vært strikka av ei strikkemaskin.

Og mamma strikker sånt som jeg ikke er så glad i å strikke...

Det siste året har hun strikka Mariusgensere til alle tre barnebarna. Og nå har hun strikka en ny Marius til Arnt Johan. Den har jeg ikke tatt bilde av ennå, men jeg har bilde av "restegenseren" hun har strikka til han. Den ble ferdig i helga.

 Nydelige genseren! Og med flotte høstfarger.

 En stolt gutt, det er stas å få heimestrikka genser av bestemor!

 Og dette er gutten som vet å matche altså. Han konstanterte at fotballskoene han er så stolt av passa sammen med genseren, for de var gule og det var gul stripe på genseren... Mon tro hvor han har det fra?!

Nydelig med høst!

Herlige farger!

Frost på bakken!

 

Snilleste mammaen min!

Ny lue!

Denne gang er jeg inspirert av en kollega faktisk. Jeg har aldri vært spesielt glad i fargen oker. Nå er den jo i motebildet, og jeg har vent meg på fargen. Men det er kollega Rebekka Sveås som virkelig har fått meg til å se på fargen med nye øyne! Hun har brukt fargen i stilige kombinasjoner. Jeg oppdaga at fargen er KUL (som storejenta mi Ina ville sagt). Og plutselig satt jeg der og ønska meg klær i oker selv. Og jeg gikk rett og slett inn i garnbutikken og ba om Nepal i oker... Sånn kan det gå!

Det ble nok ei lue i mitt favorittmønster. Denne utgaven ble litt mindre baggy enn den grå jeg har blogga tidligere.

Nydelig høstfarger passer godt sammen med ei oker lue!

Fant noen gamle knapper i samlinga som jeg syntes passa godt.

Det ble noen bilder, jeg tar litt av når det er høst, sol og flotte farger!

Du store alpakkka!

Så deilig det nye garnet Hexa er! Jeg kjøpte et nøste etter å ha sett dette blogginnlegget på en av mine favorittblogger Monstermønster. De pulsvarmerne så enkle ut: Sånn at selv Nita klarer det. I tillegg synes jeg de er lekre! Jeg trengte noe høstferiestrikk som jeg ikke måtte tenke så må når jeg skulle strikke, og disse må vel sies å være av det enkleste, kun rett og vrang.

Jeg kjøpte altså ett nøste

Deilig, myk, god alpakka. Som røyter noe fryktelig, men siden det var så herlig klarte jeg å se bort i fra røytinga.

Oppskrifta fant jeg som gratisoppskrift hos du store alpakka. Nå finner jeg den ikke igjen, men mulig det er jeg som leter alt for dårlig. Nå er det fryktelig enkelt da, siden man skal legge opp 41 masker og strikke rett og vrang fram til det måler 19cm, for så å brette pulsen dobbelt så man får 2 cm overbrett. Jegla opp 39 masker for å sikre meg at et nøste holdt. Men så kommer det jeg glatt hadde oversett eller fortrengt eller hva man skal si... Man skal sy i sju knapper på hver puls... Det verste jeg vet er å sy i knapper. Knappesying kan faktisk føre til at prosjekter blir liggende her hos meg. For meg er det et tiltak, så ille at det faktisk er flaut. Men hva gjør man da? Jo, man drar heim til mammaen sin! Mammaer fikser det meste faktisk.

Nå er ikke mamma så glad i knappesying hun heller, så det ble bare fem knapper på disse. Det ble nok også, siden knappene var ganske store.

 Bildetaking på en flott høstdag, så da ble det noen bilder da. Høsten er NYDELIG!

 

Nå har det seg faktisk slik at jeg glemte at jeg ikke liker å sy i knapper... Og har strikka tre par til... Jammen godt man har en mamma ;)

Baggy lue!

Jeg fant en oppskrift på Drops sine sider en kveld. Jeg var på leting etter fine luer, og falt pladask for denne.

Oppskrifta ligger her!

Min første utgave ble strikka i grå Nepal som på bildet, og ble en baggy versjon.

Dødningehoder!

Ja, jeg strikker faktisk det. JEG! Og synes de er litt kule også, men det må dere ikke si til noen, "ødelegger" imaget mitt det, hihi.

Dette er en julegave, men jeg tror ikke mottaker er her inne og leser, så legger den ut likevel. Og om hun ser det så er det så lenge til jul at hun kanskje har glemt det til da.

Denne lua er også strikket i Drops Nepal, og nå brukte jeg pinne 4 fram til mønsterstrikken.

Herlig å være i gang med julegavene. I fjor begynte jeg alt for seint, og det ble ikke noe særlig tid i desember.

Mønsterstrikk!

Ja, da har jeg våget meg utpå mønsterstrikk som ikke skal toves også. Jeg er stadig i utvikling! Men hvem skulle tro at når jeg først skulle finne på å strikke mønster så skulle det bli med hodeskaller? Jeg har aldri likt hodeskaller, og sagt at det skal ikke i hus... Hodeskaller faktisk...

Jaja, jeg så ei som la ut ei lue på strikkesiden på facebook. Med Marius-sculls. Og dette måtte jeg bare prøve.

 

Her er oppskrifta, og den så overkommelig ut for meg faktisk. Og jeg hadde noen nøster Nepal liggene, så den ble strikka i det. Ikke tok det lange tiden heller faktisk.

Resultatet ble som så:

 

Litt stramt var det, men jeg ble nå fornøyd likevel. Det er alltid en første gang for alt, og så lærer man av sine feil (forhåpentligvis i alle fall). Det jeg ikke ble så fornøyd med var at vrangborden ble litt slapp, neste gang skal jeg bruke en tynnere pinne til denne.

 

Storejenta mi ble så fornøydmed lua at hun har adoptert den da!