Flaut!

Ja, det er det faktisk.

FLAUT LENGE SIDEN JEG HAR OPPDATERT BLOGGEN...

Og det er ikke det at jeg ikke har strikka. Ikke at jeg ikke har hatt tid heller egentlig. Bare overskuddet som har mangla en stund dessverre. Og så har jeg tatt veldig lite bilder. Som et av mine siste prosjekter som jeg nå skal fortelle litt om...

Jeg var i Oslo på Reunion for noen uker siden. Sammen med en fantastisk flott gjeng! Der var det noen som hadde fått med seg at jeg tenker på folk i farger. Vanskelig å forklare dette, men altså, alle folk har en farge for meg, jeg ser en farge for alle. Sånn har det alltid vært, men jeg har ikke snakka så høyt om dette da. Jeg aner ikke hvorfor det er sånn, og jeg ser ingen sammenheng med fargene som folk har.

Nå kom dette fram denne helga da, og det ble ganske mye morro ut av det. En kompis av meg ble visst noe skuffa over fargen sin, han syntes ikke rustoransj var noe særlig til farge å få, hihi... Dette ble behørig kommentert. Hva måtte jeg gjøre da mon tro?

Mulig du har gjetta riktig...

Siden jeg har luedilla og hadde to nøster med rustoransj garn liggende, måtte jeg bare strikke ei lue. Nå ser dere at jeg har glemt å ta bilder også, så det var bare dette elendige underveisbildet jeg har av den, det er tatt på mobilen en sen kveld. Jeg får heller satse på at jeg får et bilde når mottaker har fått lua! Den ble sendt i går, og jeg regner med at han har den i postkassa si i morgen. Rustoransj og fin!

 

Oppskrifta er forresten Windchief .

 

Nå skal jeg ta meg sammen og få lagt inn noen bilder. Jeg har strikka en enorm mende luer, noen har jeg fotografert, noen ikke. I tillegg har jeg starta på en Knæsj cardigan til meg selv i bugga, et prosjekt jeg har utsatt lenge, men som jeg var bestemt på at jeg skulle gjennomføre. Nå ser den dessverre ut til å bli for liten, men jeg har kommet så langt at jeg strikker i vei på trass, hihi.

 

Vi høres!



I rekken av heller mislykka prosjekt...

...kommer denne lua langt fram i køen...

På fredag skulle mellomstegutten i huset feire bursdagen sin, dog veldig på etterskudd. Vi planla å feire sammen med en av bestekompisene som også hadde bursdag på desember. Vi starta leiting etter et egna lokale, da vi hadde planer om å be alle guttene på trinnet.

Det var vanskeligere enn vi hadde trodd, og endte med at vi nok måtte feire bursdagen i menighetshuset. Nå synes ikke jeg det lokalet er spesielt trivelig, og så for meg at vi måtte aktivisere guttene under hele bursdagen om det skulle gå bra.

Men så snakka jeg tilfeldigvis med Ola Halsen som sitter i Inkluderingsutvalget i OIF sammen med meg. Han lurte på om ikke det gikk å feire dagen på Buan gård? Jeg tente på ideen med en gang, og dro oppover for å se. Jeg falt for lokalene og alle mulighetene, og på søndag dro vi oppover begge guttene, Linn (mora til bestekompisen) og jeg. Og vi ble enige om at det var perfekt for bursdagsfeiring.

Ola ordna med lokaler, i tillegg stilte han opp på selve dagen for å hjelpe oss. Som takk for hjelpa tenkte vi kjøpe ei flaske vin, men så kom vi på noe: Jeg skulle strikke ei OIF lue (for de uinnvidde, OIF er Orkanger Idrettsforening).

Og jeg starta med lua. Gult og blått er absolutt ikke yndlingsfargene jeg strikker i, men det måtte til. Tenkte først strikke striper, men syntes det ble kjedelig. Da kom jeg på den lure ideen at jeg skulle prøve å lage mønster selv. Altså, her glemte jeg noe vesentlig... Jeg kan ikke sånt. Har aldri gjort det. Men kjøpte meg ei ruteblokk og gikk på med stort mot... Jaja, man kan vel kanskje skylde på nybegynneruflaks? Nei, tror bare jeg må innse at jeg ikke er så praktisk anlagt. Jeg tegna mønster som ikke gikk rundt hele lua. Dere som strikker selv skjønner da at det ble uhorvelig mange tråder å feste.. Ikke ble det særlig pent heller... Og når jeg skulle feste de gule trådene var det veldig lett at disse ble synlige under det blå. Og F'en... Ikke særlig pen! Og småfeil på O'en.

Jaja, mitt første mønster. Og jeg trøsta meg med at det er tanken som teller!

 

Neste gang strikker jeg inn OIF rundt hele lua. Men som sagt, jeg håper det er tanken som teller, for tid ble brukt og den var strikka med mye omtanke! (Og så glemmer vi all frustrasjon underveis )

Lua er strikka i garn fra lageret mitt, Pickles extra fine merino. Den er strikket på pinner 3,5 og 4.

 





Arnt Johan syntes den var kul da, OIF er jo laget han spiller på!

 

Jeg håper lua varmer mottaker, og så får jeg bare si at jeg ønsker meg bedre lykke neste gang!

 

Men for å veie opp litt, så slenger jeg med noen bilder fra den vellykka og flotte bursdagsfeiringa på Buan gård!

  

 

 

 

 

 

 

 

 

 



Stolt!

Det er lov å være stolt av og til ikke sant?! For meg har det vært en skikkelig bøyg å komme over redselen for engelske oppskrifter, og jeg har knapt strikket mønster med flere farger.

Jeg har luska litt inne på uformelt.net. Der var det en luealong, og siden jeg har fått dilla på luer hev jeg meg utpå. Den første utfordringa var luer med flerfarga mønster. SKREKK OG GRU. Men så kikka jeg gjennom mønstene som var med i januar, og plutselig var motivasjonen på topp!

Der fant jeg nemlig Pigwidgeon hat. Og det var kjærlighet ved første blikk. Denne måtte jeg prøve meg på! Nå hadde jeg som mål å finne garn i lageret mitt, og det gjorde jeg faktisk. Har en del Tove-garn liggende etter forskjellige toveprosjekter. Først prøvde jeg å strikke den i grønt, brunt og off-white, men det ble for lite konstrast i mønsteret. Heldigvis fant jeg en rest med oransj da jeg leita en ekstra gang. Rekka opp og prøvde til igjen. Så strikka jeg, og fikk faktisk til dette med mønster synes jeg. Da ble jeg stolt.

I gang...

 Underveis



 

Nå er lua ferdig! Mitt første skikkelige prosjekt med mønsterstikk. Og jeg synes lua er kul!

 

 

Denne blir min!

Noen prosjekter blir vellykket...

...og noen blir ikke helt som tenkt. Det vil si, noen ganger gjør jeg ikke helt som jeg har tenkt. Som i går, da jeg ikke kunne strikke videre på uglelua mi etter at pinnen brakk. Syk og sittende i godstolen måtte jeg ha et prosjekt jeg kunne strikke på.

Hadde et nøste av Aran i lageret mitt. Jeg hadde en plan om å strikke lue til meg selv i det spesielt siden det var av "mine" farger, petrol!

Jeg gikk inn på Ravelry, og fant en lue strikka i samme garn. Jeg kjøpte mønsteret og satte i gang. Men det gikk opp for meg at jeg ikke orka strikke vrangt... så jeg gjorde om på mønsteret da. Utgangspunktet var Chunkeanie. Resultatet ble denne:

 

Dønn kjedelig. Ikke noe spesielt med den: ikke spesielt kledelig, ikke spesielt pen, ikke spesielt stor, ikke spesielt liten, ikke spesielt noe som helst egentlig... 



Fortsetter på egostrikk!

Ja, jeg skal jo prøve å være litt egoistisk for tiden, i alle fall på strikkefronten. Luer trenger jeg, virkelig. Og det er jo også flotte, enkle prosjekt som jeg kan pusle med når jeg har tid. Nå ble det plutselig veldig god tid i to dager her, siden jeg har blitt syk. Hodepine, feber, vondt i kroppen og generell slapp setter en stopper for så mye annet enn strikking.

Leeenge har jeg tenkt å strikke Little things. Men det har vært noen faktorer som har stoppa meg... Først var det at jeg ikke kunne strikke etter engelske strikkeoppskrifter. Og det var så utrolig tiltak å sette i gang... Jeg er jo i utgangspunktet veldig lite glad i "bruksanvisninger", så at jeg i hele tatt har lært meg å bruke mønster er jo egentlig en liten sensasjon i seg selv (men så tok det jammen lang tid før jeg begynte å strikke også da...) Og skulle lære seg et annet strikkespråk virka helt uoverkommelig. Engelsk er ikke min sterkeste side dessverre. Men så var det alle disse flotte oppskriftene da, som bare fantes på engelsk. Som sjalmønster... Det var ikke så mange fine å finne på norsk, men på engelsk: Det er jo en helt fantastisk verden av mønster der ute! Så jeg prøvde meg tilslutt da. Og ennå er det mange spørsmål jeg må stille tålmodige strikkevenner. Men jeg kommer meg!

En annen faktor var garn. Jeg hadde lyst til å strikka lua i ensfarge garn med men sjatteringer. Det hadde jeg ikke i garnlageret mitt. Og det har heller ikke blitt handla inn. Men når jeg nå fikk for meg at jeg skulle strikke lua, da skulle det helst skjedd i går, og jeg tok til takke med et hespe med Manos silk blend som jeg ikke ante hva jeg skulle lage av. Det har ligget i lageret mitt et år uten å ha fått blitt til noe. Nå bestemte jeg meg for at det skulle bli en lue! Ikke helt det jeg hadde sett for meg, og aller helst skulle jeg hatt lua i grønt. Kanskje jeg strikker en til etterhvert.

Her er altså ferdig resultat. Det kommer ikke actionbilde av lua i dag altså! Det får bli når jeg er frisk igjen eller når Ina eventuelt kan være luemodell for meg. Det gikk med litt over et halvt hespe, den er strikka på pinne 4.

Bølger!

Jeg har meldt meg på Luealong inne på Hobbyboden. Det innebærer at man strikke minst en lue for måneden, og dette ut fra tre mønster som blir lagt ut.

Dette syntes jeg hørtes gøy ut. Luer er morsomt og raskt å strikke, det er fine gaver og noe vi i huset her trenger selv også.

Et av mønstrene som ble lagt ut var Små vågor fra denne bloggen. Jeg syntes den var utrolig skjønn, og ville gjerne strikke en til Ingrid. Og Små vågor.. Må jo være perfekt strikk for meg som er så glad i sjøen, så glad i fjæra, så glad i havet! Jeg kan sitte i timesvis og stirre utover sjøen; en blikkstille dag, når bølgene kruser eller når det tar skikkelig og bølgene topper seg! Jeg finner roen ved sjøen. Ungene ser ut til å ha blitt påvirka de også, de trives utrolig godt når de får pusle rundt i fjøra, når de kan bade i det iskalde vannet i vannspeilet, når de får kaste stein og se på ringene som danner seg i vannet, når de får stikke tærne ut sanden, når de får klatre på steiner og de leter etter krabber under steinene.

Men tilbake til lua... Starta i går kveld, og kunne ikke legge meg før jeg var ferdig, hihi. Jenta ble så glad at hun tok den i bruk før den var dampa eller noe som helst!

Underveisbilde. Med den søte englemaskemarkeren.

Lua er strikka av garn fra lageret mitt. Brukte Extra fine merino i farge 97 fra Pickles og Extra Merino fra Schachenmayr Nomotta farge 02. Det siste nøstet har jeg fått i gave, har aldri strikka i det før. Men de virka ganske like.


Fine jenta med ny lue!

Fornøyd jente, fornøyd mamma!

 

Argh - irriterende!

Ja, det er det virkelig! Jeg har endelig våga meg ut på mønsterstrikk. Falt pladask for lua Pigwidgeon hat som var en av luene i luealongen på uformelt.net. I dag er jeg syk, og orker ikke annet enn å strikke. Så jeg satte igang med lua da, veldig spent på om jeg klarte å strikke mønsteret pent. Og jeg må faktisk si meg fornøyd, selv om det selvsagt er småplukk som kunne vært bedre. Men det er noe med denne perfeksjoneringa....

I gang!

Da jeg var kommet så langt sendte jeg skrytebilde til mora mi!

Men altså, jeg har vel ikke akkurat kommet til poenget ennå... Jeg skriver som jeg snakker, hihi. Jeg hadde altså kommet halveis i siste omgang på mønsteret. For meg som ikke er vant til å strikke mønster med flere farger var det ganske anstrengende, og jeg gleda meg til å bli ferdig. Hadde altså noen få masker igjen, og var så glad! Tenkte å bli ferdig med lua i kveld. Og så skjer det utrolig IRRITERENDE. Pinnen brekker... Mens jeg strikker... Ikke strikker jeg spesielt stramt heller, så pinnen skulle absolutt tåle det. Ikke strikker jeg så raskt at den går varm heller, hihi. Har hørt at disse cubic-pinnene lett brekker i overgangen til viren, og nå skjedde det altså her.

Sukk, må finne på noe annet i kveld da, kan ikke bare sitte her og ikke gjøre noe som helst heller. Ille nok å være syk jo.

Alle gode ting er tre!

Ja, det er det faktisk. Lue nummer tre ble bra! Den ble akkurat passe lang, ikke for spiss, mønsteret kom godt fram og jeg liker fargen. Nå huska jeg også å bytte pinne, så det ble mye bedre form på den.

Og så er det jo tre på den også da!

Ikke bra bilde, tatt i mørket. Ikke er den dampa eller blokka heller.

Perfeksjonering

Ja, det holder jeg på med nå. Jeg falt jo pladask for lua November leaves. Jeg elsker trær, blader og greiner, og denne sto det liksom navnet mitt på synes jeg. Som jeg har skrevet før så har jeg strikka to luer de siste to dagene, men ingen av de ble "perfekte". Så da prøver jeg igjen, og håper det stemmer med at: Alle gode ting er tre!

Grønt er skjønt!

Første egostrikk i 2013

Jeg har bestemt meg for å strikke litt til meg selv dette året. Siden jeg har reagert allergisk på ull, har jeg lite heimestrikk. Men jeg har etter hvert funnet ut at jeg tåler en del garnsorter! Hurra!

Lille nyttårsaften kom jeg tilfeldigvis over mønsteret November leaves på Ravelry. Falt pladask for den! Med min forkjærlighet for blader, greiner og trær var den perfekt for meg, det sto faktisk navnet mitt på den følte jeg. Vips hadde jeg kjøpt mønsteret, og starta på å strikke en. I Rowan tweed. Den ble ikke særlig vellykka dessverre...





Slaskete, ujevn og alt for spiss... Men November leaves skulle jeg ha!

Så seint i går kveld la jeg opp til ei ny... Denne gangen i Nepal som jeg elsker å strikke i. Og i fargen jeg gjerne ville ha.

Englemaskør måtte til i jula. Her ser dere at trærne eller bladene, alt etter som du ser det, begynner å dukke fram.

Så langt så det bra ut... Men så oppdaga jeg at jeg hadde glemt å skifte til tykkere pinner etter rangborden... Jaja.

 



Ble ikke så dum likevel da, så jeg kan bruke den. Her er det Ina som er luemodell.



Det gikk med ca 70 gram Nepal i 2923, oker. Nå skal jeg straks legge opp til ei ny, denne gangen i grønn, og denne gangen har jeg tenkt å huske å bytte pinner underveis...

Ønsker alle et flott (strikke)år 2013!