Flaut!

Ja, det er det faktisk.

FLAUT LENGE SIDEN JEG HAR OPPDATERT BLOGGEN...

Og det er ikke det at jeg ikke har strikka. Ikke at jeg ikke har hatt tid heller egentlig. Bare overskuddet som har mangla en stund dessverre. Og så har jeg tatt veldig lite bilder. Som et av mine siste prosjekter som jeg nå skal fortelle litt om...

Jeg var i Oslo på Reunion for noen uker siden. Sammen med en fantastisk flott gjeng! Der var det noen som hadde fått med seg at jeg tenker på folk i farger. Vanskelig å forklare dette, men altså, alle folk har en farge for meg, jeg ser en farge for alle. Sånn har det alltid vært, men jeg har ikke snakka så høyt om dette da. Jeg aner ikke hvorfor det er sånn, og jeg ser ingen sammenheng med fargene som folk har.

Nå kom dette fram denne helga da, og det ble ganske mye morro ut av det. En kompis av meg ble visst noe skuffa over fargen sin, han syntes ikke rustoransj var noe særlig til farge å få, hihi... Dette ble behørig kommentert. Hva måtte jeg gjøre da mon tro?

Mulig du har gjetta riktig...

Siden jeg har luedilla og hadde to nøster med rustoransj garn liggende, måtte jeg bare strikke ei lue. Nå ser dere at jeg har glemt å ta bilder også, så det var bare dette elendige underveisbildet jeg har av den, det er tatt på mobilen en sen kveld. Jeg får heller satse på at jeg får et bilde når mottaker har fått lua! Den ble sendt i går, og jeg regner med at han har den i postkassa si i morgen. Rustoransj og fin!

 

Oppskrifta er forresten Windchief .

 

Nå skal jeg ta meg sammen og få lagt inn noen bilder. Jeg har strikka en enorm mende luer, noen har jeg fotografert, noen ikke. I tillegg har jeg starta på en Knæsj cardigan til meg selv i bugga, et prosjekt jeg har utsatt lenge, men som jeg var bestemt på at jeg skulle gjennomføre. Nå ser den dessverre ut til å bli for liten, men jeg har kommet så langt at jeg strikker i vei på trass, hihi.

 

Vi høres!